SyklerForSynsSkyld

SyklerForSynsSkyld
Photo: Bjørn Isaksen, Journalist for LP

Unnagjort så langt

lørdag 3. juli 2010

Dag 13: Namsos - Dønna:) Hjemme til slutt


Kl 09.30 er telte pakket og frokosten spist. Litt støl var jeg fra dagen i forveien, men det gikk fort over, så snart jeg kom ut på de flate, fine veien mellom Namsos og Høylandet. Fem mil var unnagjort før jeg stoppet for første kaffe og lunsj.

Dette var den første dagen med strålende vær siden Haukeli, og jeg sykler i 3 timer kun iført sykkelbukse og sko. Jeg veit ikke hva som har skylda for at kilometerne gikk så fort og lett unna; om det var mindre luftmotstand, flate veier, eller at jeg nærmet meg hjemme.

Litt før fire kommer jeg rett før avgang syklende inn på ferja mellom Holm og Vennesund.

Jeg skulle til Brønnøysund å ta en prat med en optiker, men han var på ferie for tiden, og oppfordret meg heller til å sykle hele veien hjem. Å kombinere alle ferjene frem til Dønna viste seg å bli umulig på sykkel. 17,1km måtte sykles på 15 min, så her innrømmer jeg nederlag, og at jeg jukset sykkelen opp på en tilhenger.

Jeg kommer meg til Tjøttaferja, men har derifra kun 90 minutter på å nå sisteferja til Dønna, og det er fire mil igjen å sykle. I og med at jeg kommer 10 minutter for sent i land, så vurderer jeg muligheten å heller ta en nærmere ferje over til Herøy, så kan jeg bruke så lang tid jeg vil på en noe lengre strekning til Dønna.

Venterommet i byen har jeg imidlertid sovet på flere ganger, så om det ikke skulle gå, så slipper jeg i vertfall teltet.

Mamma ringer til ferja, som godtar å holde den i 3-4 minutter. Dette viser seg å være unødvendig, for jeg kommer inn 2 minutter før avgang, med de fire siste av 25 mil unnagjort på 78 minutter. Dette var en utfordring til meg selv, og en glimrende siste innspurt til å toppe en 13 dagers lang sykkeltur.




Dag 12 Trondheim - Namsos

Jeg hadde i utgangspunktet tenkt meg de 119km frem til Steinkjer, men da jeg kom dit var ikke kl mer enn halv fire, og jeg sykla videre. Nesten 200km sykla jeg denne dagen, og det er den lengste etappen til nå. Det var mer trafikk her langs E6 enn det har vært på de fleste E39, men det var flere steder frem til Steinkjer at man kunne sykle parallelt på gamle veier. Nord for Steinkjer kom jeg over i RV17 med retning Namsos.

Det var temmelig utmattende å sykle så langt, og med en sliten korsrygg og slitne knær så ble det komplisert å manøvrere seg i det trange teltet. Det var i tillegg en slik sverm med knort utenfor, at jeg nedprioriterte kveldsbadet.