Dag 7: Skei – Geiranger

Dagen starter bra, med stort sett flate bakker foruten en fjellovergang på 600 meter. 113km går da radig unna, til jeg når Tystigen.

Her starter stigningen opp mot Geiranger. Denne viser seg å være større enn forventet, og jeg bruker litt i overkant av to timer på bakkene, som tar meg 1150 m.o.h. opp i strynefjellet. Det har regnet kontinuerlig til nå, men her oppe i høyden er vanndråpene byttet ut med et teppe av fuktighet, så tykt at jeg ikke ser lengre enn 30-40 meter fremfor sykkelen.

Uten den flotte naturen å betrakte, som jeg mistenker var nokså slående i det området, så blir syklingen fort et ork.

Når jeg endelig når toppen blir asfalten om til en blaut og gjørmete vei, som gir en følelse av at noen holder fast i sykkelen. Veiene er i tillegg så humpete, at jeg begynner å føle meg merkbart mør i skinkene.

Når nedoverbakken, og moroa skulle ha starta, så faller bakbæreren, og alt av bagasje løs fra toppfestet, og sleper etter sykkelen. Heldigvis kommer det en bil forbi etter bare 10 minutter, og bidrar med en par stropper som holder sakene på plass mens jeg kan trille videre.

Nede på hovedveien, med 35km igjen til Geiranger (utrolig nok like langt som før fjellovergangen, som biler slipper å ta) er jeg så våt og kald at jeg igjen tyr til visakortet, og tar inn på et varmt sted å sove.